mandag 26. oktober 2015

Til alle dykkere!

Se Kampanje-filmen - Vi trenger din hjelp.
Marinreparatørene skal lage en film som bl.a. viser hvor mye søppel og skrot, forlatt fiskeredskap og batterier, handlevogner og bildekk, som ligger på havbunnen rundt omkring i Norge. Men vi kan ikke reise rundt og filme alt.
Derfor ber vi dere om å filme de mest forsøplede områdene under vann der dere bor, og når dere dykker langs kysten vår.Vis gjerne både oversiktsbilder og nærbilder av skrotet. Om du svømmer gjennom eller over med en jevn bevegelse er det også fint, det er jo film. Så laster du det opp på YouTube og sender linken til: skrot@marinrep.no Vi plukker ut en vinner som får en Hollis sidemountharness fra Dacon!

onsdag 29. juli 2015

Film fra Svestad undervannsryddestevne 2015

På strandryddedagen, den 9 mars 2015 arrangerte Marinreparatørene i samarbeid med Project Baseline, Oslo, den hittil største ryddedugnaden under vann i Indre Oslofjord. Mer enn 5 tonn søppel ble tatt opp fra sjøbunnen utenfor Svestad Marinepark.

lørdag 31. januar 2015

Om den forsvunnede undervannsregnskogen, og om hvordan få den tilbake (1. episode)

Vi hadde planlagt et ganske ambisiøst program på nyåret. Allerede nå i siste halvdel av januar, skulle vi kunne ha krysset av i boka for prøvesanking av kråkeboller, søk etter spøkelsesteiner og utsetting av fertil sukkertare. Så slo vinterinfluensaen til, og enkelte reparatører fikk mer enn nok med å reparere seg selv…

“I have not failed. I've just found 10,000 ways that won't work.” (Thomas A. Edison)
Mye av det som står på programmet vårt, er ulike små forsøk på å få tilbake liv i områder hvor det i dag er relativt dødt.
Vi ønsker å beskrive hva vi tester ut, uansett om det er noe som lykkes eller misslykkes i håp om at andre kan tenke seg å gjøre tilsvarende eller andre forsøk, og fortelle om sine erfaringer.
Utsetting av fertil sukkertare er et enkelt forsøk på å se om forholdene er tilstede for at det kan gro sukkertare uten spesielle tiltak i Indre Oslofjord. (Vi har et knippe av tiltak vi tenker å teste ut senere….)
Vi har nok et spesielt oppheng på tare. Ikke så rart egentlig. Tareskogen, er havets svar på regnskogen.  Et leveområde for svært mange slags arter og organismer, og en vital del av det marine økosystemet.
Samtidig er store deler av tareskogen forsvunnet langs kysten vår. Årsakene er komplekse og sammensatte, konsekvensene dramatiske. Lenken under forklarer noe av dette, og forklarer hvor alvorlig det er at vi ikke prioriterer å finne ut mer om dette.
http://blog.marinbiologene.no/2012/03/tareskog-ubudne-gjester-gretne-gamle.html#more

Det er bra forekomster av sukkertare i Drøbakssundet, men lite innenfor. Indre Oslofjord lider under mye nedslamming, og tidligere har sikten i fjorden vært svært dårlig, på grunn av forurensning. De siste årene er forurensningen blitt betydelig redusert, og sikten (lysgjennomstrømningen i vannet) er langt bedre. Slammet dominerer ennå. Er det allikevel mulig at sukkertaresporene kan finne plasser å slå seg ned, eller er det for lite rene og harde flater uten slam?  

Vi har fått Guri Sogn Andersen fra våre venner Marinbiologene.no til å gi litt mer faglig bakgrunnstoff. Guri er marinbiolog, og har en doktorgrad på sukkertare.


Sukkertarens livssyklus
Sukkertaren har en nokså komplisert livssyklus med flere ulike stadier. Det stadiet du observerer når du tusler i fjæra eller svømmer langs havbunnen med dykkermaske på, er det vi kaller for sporofyttstadiet. Sporofyttstadiet er den mest langvarige fasen av tarens livssyklus. Sporofytten produserer sporer som lagres i små rom. Selv disse rommene er veldig små, kan de romme ganske mange sporer. Til sammen danner de sammenhengende fertile felt i tarens vev som kan sees som mørke flekker, spesielt om man holder taren opp mot lyset. Slike mørke flekker kalles for sori (entall; sorus), og kan inneholde tusenvis av sporer. Når sporene er ferdig utviklet slippes de ut i vannmassene, og sukkertaren er nå i det som kalles sporestadiet. Sukkertaresporer har små flageller, som gjør dem i stand til å bevege seg. De kan imidlertidig ikke bevege seg over særlig store avstander (fordi de er så bitte små), så det er i hovedsak havstrømmer som bidrar til spredningen. Flagellene kommer til sin rett først når taren er i ferd med å bunnslå - Da er det nemlig om å gjøre å finne en liten sprekk å sette seg fast i. Når sukkertaresporen har festet seg på et egnet sted begynner den å vokse. Sukkertaresporen går da over i sitt kjønnede stadie, gametofyttstadiet. (Vi kaller det kjønnet stadie, fordi dette er fasen der sukkertaren kan defineres til to kjønn.) Begge kjønnene er trådformede, men for å se dem må man ha mikroskop. Hunngametofytten lager ett eller flere egg som blir sittende fast. Hanngametofytten lager spermatozoider, svømmende gameter, som slippes ut i vannmassene. Egget frigir noen stoffer som kalles for feromoner, som spermatozoidene tiltrekkes av. Spermatozoidene svømmer da over til egget, og egget befruktes. Fra hunngametofytten vokser det så opp en eller flere nye sporofytter - altså stadiet vi gjenkjenner som sukkertare.
kelp3_large.jpg
Dette er en annen tareart, men det ser likt ut


Hvordan kan man se at taren er fertil?
Når du holder taren opp mot lyset kan du se at den har mørke flekker (se bildet)



Når er sukkertaren fertil?
Taren er fertil på høsten og vinteren

Kan man så ut tare?
Ja, det kan man. Det er til og med ganske enkelt. Har du en fertil bit med tare kan du klippe den opp i mange små biter og legge bitene i en boks med saltvann. (Sørg for å skjerme tarebitene for sterkt sollys.) Rør litt rundt. Etter en halvtimes tid vil du kunne se at vannet har fått et gulskjær. Ofte blir det også litt tykkere konsistens (fordi taren skiller ut slim). Du har nå en fin liten sporesuppe du kan så tare fra. Taren trenger et stabilt og litt grovt underlag, næring og lys (men ikke for mye) for å kunne vokse.
Skal du så tare på havbunnen er nok det enkleste å samle fertil tare og deretter plassere dem i området du ønsker utsåing. For at tare skal voskse må substratet være egnet, det vil si fast fjell eller steiner fri for sedimenter. Den fertile taren kan festes på moringer til bøyer, til brygger eller til andre strukturer i nærheten av havbunnen. Dersom taren blir stresset, f.eks ved at den opplever hurtige temperatursvingninger eller tørke vil den kunne slippe mye sporer. Det beste er nok å behandle den pent, feste den forsiktig, og la den slippe sporer i sitt eget tempo. For å sikre utsåing bør du ha et lite utvalg av fertil tare. Saml derfor et par stykker. Taren vokser forøvrig best i dybdeintervallet fra 3 til 10 meter… sånn ca. :-)  


Vi håper å være i sjøen igjen mens taren fremdeles er fertil, og få testet ut dette. Om noen av våre dykkende lesere skulle føle seg inspirert, og ha lyst å teste ut dette andre steder i fjorden, eller lags kysten forøvrig, er vi veldig interessert i å høre om dette.  
Marinreparatørene anbefaler forøvrig bloggen marinbiologene.no og facebookgruppen marinbiologene for de som ønsker velskrevet artikler om livet i havet.

Miljødirektoretet har en bra infoside om sukkertare her.